Maria fikk besøk av en engel. Gabriel het engelen. Engelen sa til Maria: "Du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus". Da engelen hadde sagt det, spurte Maria: "Hvordan skal dette kunne skje når jeg ikke har vært sammen med noen mann?". Men engelen sa til Maria: "Den hellige ånd skal komme over deg, og Den høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal barnet som blir født, være hellig og kalles Guds Sønn" (Luk 1,28ff.). Slik ble det. Maria ble med barn.
Beretningen om Maria veves sammen med en annen beretning. Da engelen Gabriel hadde vært hos Maria, skyndte Maria seg opp i fjellbygdene til Elisabet. En slektning av henne. Elisabet var òg med barn. Maria var ung. Elisabet var en gammel kvinne. Egentlig for gammel til å få barn. Men en dag hadde engelen Gabriel vist seg for Sakarja, mannen til Elisabet. Engelen sa han skulle få en sønn. Sakarja svarte engelen: "Jeg er jo gammel, og min kone er også langt opp i årene". Engelen Gabriel svarte: "[D]et jeg har sagt, skal gå i oppfyllelse når tiden er inne". Og slik ble det. Elisabet ble med barn. I Det nye testamente leser vi hvordan livene deres veves sammen. Først mødrene, Elisabet og Maria, senere barna, guttene, mennene: Jesus og Døperen Johannes.
Disse fødselshistoriene finner vi i Det nye testamente, hos evangelisten Lukas. De kulminerer i selve juleevangeliet, beretningen om Jesu fødsel på Betlehemsmarkene der himmelens engleskarer viser seg for gjeterne på marken.
Vi har beretningene fra evangelisten Lukas. Men vi har ikke bare de skriftlige historiene, det som er skrevet ned. Ifølge ortodoks tradisjon tilskrives de tre første ikonene evangelisten Lukas, de første bildene, de første maleriene, de første ikonene av Maria. De er siden blitt kopiert om og om igjen. Det er tre bildemotiv, to av dem med Maria og Jesusbarnet. På det første sees Maria som veileder. På det andre vises Maria – ømheten og barmhjertigheten. Det tredje bildemotivet er Maria i bønn, der hun med åpne håndflater løfter hendene i bønn.
- Maria – veiviser, veileder
- Maria – øm og barmhjertig
- Maria – i bønnestilling med løftede, åpne håndflater
Hvis vi ser dette i den store økumeniske sammenheng, så å si alle verdens kirker, er det mange interesser knyttet til fødselshistoriene, både Jesus og Johannes fødsel. Evangelisten Lukas forteller at engelen kom til Maria. Men lytter vi til ortodoks tradisjon, ikke bare skrev Lukas. Han malte også. Med andre ord, det er mange uttrykksformer. Til sammen gir disse uttrykksformene oss kunnskaper som både taler til vårt sinn og våre følelser.
Først kom engelen Gabriel til Sakarja, til Elisabets mann. Han trodde ikke på det som ble fortalt. Han hadde mange innvendinger, jeg er en gammel mann. Og om det var til straff eller om det var til ettertanke, i alle fall forble han stum inntil barnet var født. Helt annerledes med Maria. Da engelen hadde vært hos Maria, skyndte Maria seg opp i fjellbygdene, til sin slektning Elisabet. Hun var ikke stum. Hun tvilte ikke. Da Maria kom til henne, ropte Elisabet: "Velsignet er du blant kvinner", ropte Elisabet til Maria. Ja, på Maria budskapsdag er det Elisabets røst vi hører. Det er Elisabets stemme, det er Elisabets ord som når oss. For Elisabet sa også til Maria: "[H]vordan kan det skje at min Herres mor kommer til meg? For da lyden av din hilsen nådde øret mitt, sparket barnet i magen min av fryd".
Denne historien handler om helt alminnelige menneskers opplevelser. Om to kvinner som blir gravide og får barn. Men det er nettopp i slike alminnelige, menneskelige erfaringer vi kommer på sporet av det guddommelige. For det er ikke særskilte, spesielle, merkelige ting det handler om. Men tvert om. Det handler om å se det ekstraordinære i det helt alminnelige. Å la seg glede og forundre over det som virker så tilforlatelig, men likevel rommer så ganske meget mer. Maria var en helt alminnelig kvinne, men likevel spesiell. Hun var så spesiell at vi nevner navnet hennes i kirken hver søndag. I trosbekjennelsen heter det om Jesu fødsel at "av jomfru Maria ble han menneske av kjøtt og blod". Trosbekjennelsen er økumenisk, det betyr at den lyder i gudstjenesterommene i kirker verden rundt. Når vi nevner navnet Maria, vet vi at de ortodokse hører noe vi i dette kirkerommet ikke hører, slik eksemplet med ikonene viser. De ortodokse har noe mer å fortelle, ikke bare ordene, men også bildene. En annen stemme, er pave Benedikt. Han skriver om Maria og Elisabet at allerede før fødselen skjer det et møte mellom Jesus og Johannes ved Den Hellige Ånd. Lenge før Jesus kommer til elven Jordan for å bli døpt av nettopp Johannes, han som fikk tilnavnet døperen. Men allerede før sin fødsel visste de om den andre. I nærmest mystisk språkdrakt skrev pave Frans nettopp på Maria budskapsdag i fjor, for ett år siden: "Maria er den vei Gud begav seg for å komme til oss, og den veien vi må gå for å komme til ham", sier pave Frans.Vi kan også sitere Martin Luther, reformatoren: Alle Guds verk, gjerninger, handlinger forblir til tidenes ende slik at Gud ut av det som er intet, smått, foraktet, elendig, og dødt gjør noe kostbart, ærefullt, salig og livskraftig. Med helt alminnelige, dagligdagse ord betyr det at Elisabet og Maria eksempler på kvinner vi skal kunne gjenkjenne oss i. De er eksempler til veiledning, barmhjertighet og bønn. De gir innpass til en virkelighetsforståelse der gjengse verdier og forståelseshorisonter endres fullt og helt. Maria har ikke én tolkning, men mange.
Fortsatt hører vi og gleder oss over beretningen om Maria. Nettopp i dag det er akkurat ni måneder til jul hører vi om Maria, synger vi om Maria. Noen vil, og det med rette, problematisere beretningen. Her er det mange spørsmål å stille. De spørsmålene skal vi også stille. Ja, Maria har selv allerede sagt det: Gud gjorde storverk ned sin sterke arm; han spredte dem som bar på hovmodstanker i hjertet. Han støtte herskere ned fra tronen og løftet opp de lave.
Morthen Sørlie, Maria budskapsdag 27. mars 2022
Kilder:
Leonid Ouspensky: Essai sur la théologie de l'icone dans l'Eglise Orthodoxe. Paris 2000
Joseph Ratzinger Benedikt XVI: Jesus von Nazareth. Prolog. Freiburg 2012
Pave Frans: Twitter 25. mars 2021
Martin Luther: Das Magnifikat verdeutscht und ausgelegt durch D. Luther (1521). München und Hamburg 1968